mandag 31. januar 2011

Og du; du holder godt kjeft!!!!


Kjære lesere, jeg ønsker at dere leser dette!!

Det banker på klasseromsdøren til klasse 9B. De er omtrent halvveis i en norsktime. Utenfor står klasseforstanderen. Når klassen ser ham, retter de seg i ryggen. Han har den effekten på dem, og de skjønner at det må være alvor når han oppsøker dem midt i timen til en annen lærer.


- Jeg vil snakke med Arne, Per, Lise, Ingrid, Gunnar og Tone. Dere blir med meg inn på et grupperom nå.
De navngitte elevene kikker på hverandre, spørrende, reiser seg og går ut av klassen.

- Sett dere ned, sier klasseforstanderen kontant når han har lukket døren bak dem på grupperommet. Og hør nøye etter:

- Else var ikke på skolen i går. Hun er her ikke i dag heller. Hun er hjemme. Hun har så vondt i magen at hun ikke greier å komme seg på skolen. Jeg har nettopp snakket med moren hennes, som fortalte meg at Else har hatt det slik i hele høst.

Elevene ser usikkert på læreren, på hverandre, men kjenner igjen historien hans.
- Else kommer ikke på skolen fordi hun hater å være her. Det har blant andre dere ansvar for.
- Vi? Men ingen av oss har da noen gang ... prøver Lise seg.

Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.
- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren.

ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter.

- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!

NOEN DAGER SENERE sitter klassen i en ny norsktime. En svak lærer har nok en gang latt seg overtale av Egil til at Else skal lese høyt fra boken. Hun er hektisk rød i kinnene, stammer, klarer ikke komme i gang. Rune ler høyt, rister på hodet. Da reiser Arne, klassens desiderte ener i gym, seg. Peker på Rune: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!»
Rune holder godt kjeft. Han får beskjed på et språk han forstår, av en autoritet han begriper seg på.

DEN LILLE GRUPPEN elever fra grupperommet snakker aldri om det spesielle møtet de hadde med læreren de så gjerne lytter til. De prøver bare å påvirke der de kan. Trykket mot Else blir umerkelig mindre og mindre, men elevene fra grupperommet føler liten stolthet. De kommer til å skamme seg resten av livet for at de ikke grep inn før.

DET VET JEG, for jeg satt på det grupperommet den gangen, midt på 1980-tallet. Jeg satt der og hørte den legendariske læreren Øyvind Bjørndal, en mann hele klassen vår respekterte dypt og inderlig, filleriste meg og flere av vennene mine etter en høst der vi hadde forsømt oss.

JEG HAR TENKT på episoden mange ganger i årene etterpå. På metoden til Bjørndal, så effektiv, så grunnleggende enkel. Det er umulig å glemme en slik vekker, og det gjør noe med synet på ansvar resten av livet.

Else kan takke Øyvind Bjørndal for at livet
ble litt lettere etter hvert.
Men vi som satt på grupperommet har kanskje
enda større grunn til å takke ham.

~



TEKSTEN ER HENTET FRA DENNE SIDEN, og er ikke selvopplevd av meg. 
Men den er til ettertanke, og jeg kan ikke annet enn å berømme Bjørndal.
Ja takk til flere som han.

Vi MÅ ikke snu ryggen til mobbing. Kan vi hjelpe så gjør vi det..
Det er iallefall noe av det viktigste jeg lærer mine barn.
MOBBING ER IKKE GODTATT I NOEN FORMER!!!

Jeg håper dere som leser teksten vil bruke den og sende den videre til feks skoler.
Jeg har sendt den videre til storebror sin klasseforstander..

Veronica

Lev Livet Lykkelig!!♥♥♥

22 kommentarer:

  1. Bra at det blir tatt opp og skrevet ned! :)
    Mobberene synes det er "tøft" å få kjeft av læreren, men når en medelev tar ordet, blir det ikke fullt så morro. Har opplevd lignende selv der jeg var i Elses sko. Lærerene kan jo ikke være overalt og passe på, så da er det opp til elevene å ta tak.. Viktig at de passer på hverandre :)
    Håper du får en fin dag :)

    SvarSlett
  2. Hei Veronika

    For en fantastisk historie.. som virkelig er til ettertanke. Jeg har selv barn som er i Elses sko så dette varmer mitt hjerte.

    Jeg er ikke overrasket over at det er akkurat DU som skriver om dette. Du virker bare så god og varm. Jeg håper virkelig at du har gode folk rundt deg som tar vare på deg også.
    ønsker deg en fin uke. takk

    TUSEN TAKK, hilsen en mamma..

    SvarSlett
  3. Enig med de to over en flott historie. Skal få sendt den videre til skolene til våres barn, og håper det kan hjelpe noen.
    Ha en fin dag

    Klem Anita

    SvarSlett
  4. En virkelig bra historie. Det burde finnes flere lærere som tok det på den måten, det er helt klart.Barn som mobbes eller fryses ut har det ikke lett. Denne historien skal jeg vise frem til jentene mine. De trenger å lese den så kanskje de kan gjøre en forskjell for noen.

    Ha en flott dag.

    SvarSlett
  5. Godt at det finnest denne type lærere også.
    Skulle ønskje skulen til gutane mine hadde sånne lærere.
    Eg har skreve den ut til gutanen mine, dei skal få den med seg på skulen i morra, for då har dei MOT-dag.

    SvarSlett
  6. Så fantastisk! Og så enkel filosofi!
    Denne skal jeg gi til min datters bhg, og ta med videre inn i skolen. Tusen takk, Veronica!
    Jeg må ærlig innrømme at mobbing er noe jeg avskyr og håper jeg ikke får oppleve det nært på kroppen i fremtiden, hverken med min datter eller andre smårollinger som står meg nær. Barn kan være slemme med hverandre, desverre!

    Ønsker deg en flott dag videre!
    Her bestilles det mer varer til gårdsbutikken..oops!

    Klem fra Margit

    SvarSlett
  7. Flott tema og gripende historie, jeg fikk i alle fall tårer i øynene.. Min datter på 10 er akkurat hjemme og vi har lest den sammen og pratet om det..

    Skal videreformidle..


    Ha en flott dag skjønne!

    Klem

    SvarSlett
  8. En historie til ettertanke - for ikke hadde jeg tenkt at det er de som IKKE gjør noe som skal få kjeft. Men det er jo riktig tenkt. Det er jo en skam å gripe inn når andre mennesker lider.

    Vi må alle ta avstand til mobbing for på den måten å komme den til livs.

    Takk for at du deler historien med oss.

    Klem Marit

    SvarSlett
  9. Takk for at du delte denne fine historien med meg. Ble litt rørt jeg..... tenk om alle kunne brukt den makten vi har på en positiv måte. Ha en fin dag. Rita

    SvarSlett
  10. Kjenner jeg blir rørt av å lese dette.. det er eit tema som uheldigvis aldri vil dø ut, det tar bare nye former etterhvert som årene går!
    Det er utrolig viktig å lære barna å ta ansvar i slike situasjoner, og like viktig er det å gjøre det selv!
    Takk for tankevekkeren:)

    SvarSlett
  11. Dette er virkelig en flott historie, og virkelig en flott måte å takle mobbingen på. Det er jo ikke bare mobberne som er problemet, det er jo de andre også som ikke gjør noe.
    Har bedt begge mine døtre lese historien, de er 15 og 18, og dette er både noe å ta med seg videre og evt å bruke når en skjønner det er nødvendig.
    Ha en fin kveld.
    Klem, Mette

    SvarSlett
  12. En nydelig historie...vi må aldri tillate at noen har det slik som Elsa hadde. Er selv lærer, og vet at det er utrolig hva man kan få til om man har opparbeidet seg respekt og et godt forhold til elever. En tankevekker som vi trenger å få fra tid til annen, takk for at du delt denne fine historien med oss. Varm klem til deg, og tenk hva en god lærer kan utrette...

    SvarSlett
  13. Kjempeflott at du er med å setter slikt som dette på dagsordenen!
    Så utrolig viktig tema.
    Tusen takk for litt alvorsblogging! :)
    Klem, Line

    SvarSlett
  14. Hei. Måtte lese denne høyt for ungenene.. Lærerne må få tilbake autoriteten på en måte - OG at elevene tar ansvar. Har faktisk opplevd det samme i et av barnas klasse. Sterke elever som tørr..
    Ha en fin uke.

    SvarSlett
  15. Fantastisk fin historie! Er nok ikke så mange som tenker over at de som bare ser på også er skyld i det som skjer.. Kjempe fin tankevekker :)
    { Natalie }

    SvarSlett
  16. For en historie,dette er noe vi trenger å bli minnet om,og lære dt videre til barna våre..

    Herlig kommode over her,full av sjarm ja!!

    ha en fin uke!!

    Klem Linda:)

    SvarSlett
  17. Huff, jeg blir helt satt ut når jeg leser dette..
    En av sønnene mine ble mobbet og jeg fikk en flashback til den vonde tiden. Hadde det ikke vært for en helt utrolig, fantastisk lærer som virkelig tok tak i problemet, ja da vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Foreldrene til mobberne nyttet det IKKE å snakke med, gjett om jeg prøvde, flere ganger, men de så dessverre ingen feil med sine. Foreldre har et enormt stor ansvar.. Jeg blir hissig bare jeg tenker på det !!!
    En sterk og flott historie som alle lærere OG foreldre burde lese !!!

    Klem,Kari

    SvarSlett
  18. for ei sterk historie
    viktig at vi påvirker der vi kan - også gjennom å formidle via blogg. takk for at du deler.
    denne skal jeg ta med meg videre.

    beste hilsner fra
    Åpent hus

    SvarSlett
  19. Vi hadde om konfliktløsning på skolen i dag (jeg går på lærerhøgskolen), og da snakket vi om denne artikkelen. Tror denne metoden kan ha veldig god effekt, særlig når læreren blir respektert.

    SvarSlett
  20. Fantastisk historie..
    Mange lærere sliter nok med å skjønne hvor hjelpen kan ligge.
    Denne historien burde sendes til samtlige skoler i Norge!!!

    SvarSlett
  21. Ja det er nok mange som har gjort det. Dette gikk inn på min datter. Tidligere i dag fikk jeg en melding fra henne om jeg kunne skrive ut historien. Hun vil skrive et innlegg til skoleavisen om mobbing og ville gjerne ta utgangspunkt i historien ;)
    Så at du publiserte denne her hos deg har i hvertfall spredd den videre til jentenes ungdomsskole ;)

    SvarSlett
  22. kjære veronica takk for at du tar opp en slik ting som mobbing, jeg er en mor til en gutt på 16 år som igjennom hele barneskolen ble mobbet og ingen til og med lærene gjorde noe for å stoppe dette, det gikk så langt at en del av elevene tok et oppetau og surret rundt halsen på min sønn og de strammet til og det sto mange andre elever og bare heiet og når det i siste sekund kom en lærer stoppet de og min sønn var nere på og miste livet og noen av elevene sa ikke si at jeg var med om det og lærene sa bare dette gikk jo bra ,men det er alvorlig, min sønn er i dag en gutt med lite venner men verdens beste gutt og det er ikke noe galt med han ,men han var bare ikke som de andre som hadde alt ,det var bare han og meg i noe år og vi hadde ikke så mye det er ikke hva man har som gjør en person hel men et godt hjerte og være snill og være seg selv, han går på vidregående nå men går mye alene ,det mobberne gjore var og ødelegge selvbilde til min sønn ,men han er en som har bestemt seg for å klare dette med vidregående og bevise at han blir noe og den gutten er glup så det har ikke noe med det å gjøre,så flott at noen skriver om dette for dette er jammen flott,, tusen takk for det at du setter det fram ilyset, flott, venlig hilsen nina ,

    SvarSlett

♥ Tusen takk for din hilsen ♥