søndag 6. februar 2011

Om å være sjenert....


Vår lille skatt er fryktelig sjenert i div settinger som feks barnebursdager,
møte nye folk og på aktiviteter, sånn i livet generelt..
Jeg var veldig spent da vi i dag skulle dra på Elixia's Kidz Gym for å trene litt..
Instruktørene tok oss så flott i mot, og jeg ble også med å lekte..
Men Tomine ville ikke alene så jeg må holde hånden hele tiden..
Vi satt mest på sidelinjen å så på.. og jeg ser at hun har såå lyst, men tør ikke helt...
Det er litt trist, iallefall når hun så gjerne vil, og neeeeste hiver seg med, men
ombestemmer seg...
Jeg håper og tror det går bedre, og at hun vokser det av seg, 
Etter trening var det som seg hør og bør, cafebesøk med Frappe til meg..
kakao med krem og gulerotkake til Tomine
En litt tankefull Tomine på bildene som forteller meg om treningen i dag
og om hvor flink hun synes vi var til å løpe og trene
Lurer også på om jeg vil bli med henne inn neste gang også..
For hun ville tilbake

Jeg; en stolt mamma som vet at hun turte litt ekstra i dag,
og som selvsagt følger henne til verdens ende...
Happy søndag alle, og nyt hverandre!! Vi får guttene hjem i dag!

16 kommentarer:

  1. Hei hei,

    Jeg leser min sønn i innlegget ditt i dag, og kjenner meg selv igjen også som barn. De aller fleste vokser det av seg, men det er trygt å godt å ha mor eller far ved sin side, spesielt i nye settinger. Jeg har erfart med min sønn, at han lettere kommer i kontakt med nye mennesker når jeg ikke er tilstedet. Min sønn er blitt bedre med årene, og ikke fullt så avhengig av meg nå som da han var mindre. Han runner snart 11 år, og blir modigere og modigere fra år til år.
    Jeg ser vi har felles kjente, så morro!:) Viss jeg sier Rita og ikke etternavnet, regner jeg med du vet hvem jeg mener. En fantastisk herlig dame!
    Ha en flott søndag med dine kjære.
    Klem fra Anne Karin

    SvarSlett
  2. heisann!!

    Uffda ikke godt å være sjenert,vokser det nok av seg får en håpe:)

    Sønnen min er med tanten sin når hun trener på elixia,han er 2 år og kan ikke komme fort nok inn på barne passet,han vil heller ikke hjem der i fra,kan være slitsomt det også skal du vite he he:)

    ha en fin søndag!!

    Klem Linda:)

    SvarSlett
  3. Så skjønn tulle =) Ikke så lett å være sjenert sikkert, men tøyer man grensene litt og litt så tør man nok det meste etterhvert. Sjenerte mennesker er jo ofte sympatiske, så litt sjenanse er vel bare av det gode. Det er bare synd hvis sjenansen hemmer en for mye i å være med på ting en egentlig har lyst til. Godt den lille skjønne har en mor som følger henne til verdens ende =)

    SvarSlett
  4. Så flott at dere likevel lar henne prøve ut ting, og viktig at hun ikke blir presset - det kommer av seg selv ♥ Litt og litt hver gang...
    Og så koselig med cafè besøk etterpå;)

    Kos og være alene hjemme noen dager, men er n0ok veldig godt og få gutta hjem igjen nå;)

    Ha en fin, ny uke!

    Klem Line

    SvarSlett
  5. Hei. Begge mine var slik. Datter'n måtte jeg følge til barnebursdag som eneste mor på slutten. Premie ble løsningen et par ganger så løste det seg. Også i andre settinger så løste det seg med årene. Nå er hun en selvstendig frøken som ikke er redd for å fronte sine meninger. Lykke til videre på trening.
    Klem

    SvarSlett
  6. Jeg kjenner meg og igjen i dette.. Minstesønnen var skikkelig sjenert da han var liten stakkars.. jeg var visst og det.
    Jeg måtte være med i hver eneste bursdag han ble invitert i, helt til han var godt ute i 1 klasseår. Vi måtte og være med han hele den første uken på skolen.
    Men så var det slutt !! Plutselig fant han ut, helt av seg selv at han ville gå på skolen, alene, sammen med vennene sine og da var det gjort :)) Gjett om vi var på tuppene den dagen. Kom han hjem igjen eller gikk det bra?
    Fra den dagen ble hele livet hans forandret og det var herlig. Endelig :))
    Så det kommer etterhvert :)Ikke lett å være så sjenert...

    Klem,Kari

    SvarSlett
  7. Så skjønn jente du har :) Jeg kjenner meg igjen i det der.. Jenta mi begynte på ballett for ett par uker siden, og vi sitter mest og ser på vi og.. Men vi får prøve noen ganger til. Ho har jo så lyst og gleder seg så, men det blir for skummelt når vi kommer dit! Det kommer seg nok etterhvert. Tror det er viktig at de får litt tid på seg:)
    { Natalie }

    SvarSlett
  8. Her hos oss en noen sjenerte og noen ikke. Ei av jentene mine var veldig utadvent en periode for så å bli sjenert i neste. Jeg tenker nok at vesle jenta de vokser det av seg. Men en hærlig jente er hun. Virkelig skjønn ;)
    Ha en fin kveld ;)

    SvarSlett
  9. Ha en datter som er likedan, hun er sjenert i settinger me mange til stede, og det blir fokus bare på henne. Hun går nå i 3 klasse, er ganske selvstendig, går hjem alene fra skolen osv. Det er dette med store forsamlinger som er vanskeligst, og idag virker det jo nesten som det ikke finne sjenerte barn lengre...det var liksom mere vanlig før. Jeg tenker at det er viktig at de får være som de er samtidig som vi dytter dem forsiktig fremover, slik du alerede gjør. Lykke til videre, jeg og dattera mi jobber akkurat nå med at hun skal bli flnkere til å ta kontakt med de hun ikke kjenner, en stor utfordring for henne. Ha en fi fin kveld videre...klem fra Mona

    SvarSlett
  10. Så bra med fremskritt :)
    Litt fremskritt hver gang blir jo fantastisk flott tilslutt :)
    Ha en super søndagskveld
    *Siv*

    SvarSlett
  11. Åh, Vad mycket fint o vackert du bjuder på i din blogg!

    Ha en bra dag!
    Klem Therese

    SvarSlett
  12. Kjenner meg godt igjen her. Pernille er også veldig sjenert.. Det er ingen andre foreldre som er med i barnebursdager mer - bare meg ;-))
    Og jeg er veldig spent nå når hun skal begynne på skolen til høsten.
    Om hun kunne krøpet under huden min, så hadde hun gjort det...
    Jeg ønsker deg en deilig mandag :-)
    Klem fra Janicke

    SvarSlett
  13. Jeg fikk tårer i øynene her,skjønne Tomine og skjønne stolte deg som vil følge henne til verdens ende :)
    - så herlig egentlig,men jeg vet hva det vil si så det er litt fortvilende også da. Men hun vokser det nok av seg etterhvert,selv vet jeg at det kan ta tid,men nå er min datter skolejente (1.klasse) og hun er blitt mye mer selvstendig og det er både godt og "vondt"
    Men å se at de trives er jo herlig og det kommer seg nok med litt tålmodighet og tid.

    God uke
    mvh anne

    SvarSlett
  14. Hei anonym Anne:

    Tusen takk for hilsen fra deg... jeg fikk så vondt av henne selv i går, men jeg håper det går over, i hennes eget tempo♥♥♥

    ha en fin fin dag.

    SvarSlett
  15. åhh..jeg kjenner meg selvi gjen i tomine.det er vondt å være så sjenert. jeg husker selv, jeg turte så vidt å gå over gulvet hjemme når vi hadde besøk av mange. husker klumpen i halsen og tårene var på vei med en gang.. eller at jeg gruet meg til å si hei og hilse på andre... det blir bedre... takk og pris.:) er idag fortsatt sjenert og får vondt i store samlinger.. men kan ikke sammenlignes engang. tror det er bare er sunt å være litt sjenert. men ikke når det er vondt...det går over,bare det får lov til å gå i hennes tempo...

    SvarSlett
  16. Jeg fikk litt vondt i magen da jeg lese dette innlegget, for sånn var jeg også som barn. Jeg husker så godt alt jeg egentlig hadde lyst til, eller lyst på, men som jeg gikk glipp av fordi jeg var sjenert.
    De som ikke kjente meg da, ville nok aldri trodd det om meg. Nå har jeg ingen sånne problemer, men det tok noen år og mye jobb å komme dit jeg er i dag.
    Jeg håper Tommine vokser det av seg, og i mellomtiden er hun heldig som har deg der til å hjelpe henne fram.
    Stor klem til dere begge!

    SvarSlett

♥ Tusen takk for din hilsen ♥